Elina byttet betongvegg mot fjord – og pendlerlivet mot jobb nært hjem

Noen ganger ligger det i kortene. Elina Risanger visste egentlig hele tiden at hun kom til å ende opp her innover. Spørsmålet var bare når – og om det fantes en arbeidsgiver som kunne matche ambisjonene hennes uten at hun måtte bo i en bag i Stavanger for å få det til.

Nå har svaret et navn: RYGR Økonomi.

Flere år i en bag

La oss begynne med bagen. For den sier egentlig alt.

Elina, snart 27 og opprinnelig fra Haugesund, har bodd delvis ut av en reisebag siden førstegangstjenesten i Sjøforsvaret på Madla i januar 2019. Først som student ved UiS, der hun tok en bachelor i økonomi og administrasjon. Deretter som ansatt hos Aider på Forus – Norges største regnskapskontor – der hun fikk to gode år med dyktige kolleger, spennende kunder og et traineeprogram gjennom UiS og Næringsforeningen i Stavanger.

Med samboer og hjem på Hjelmeland ble arbeidsuken en øvelse i planlegging: opp klokken fem mandag morgen, av gårde før rushet tok byen, og et leid rom hos en venninne på Tjensvoll for å slippe tre timer i bil hver eneste dag. Uten pendlerboligen ville drivstoff og bompenger alene spist opp en månedsleie.

– Vi regner halvannen time fra der vi bor til Forus, forteller hun. – Det ble til at jeg jobbet litt lengre dager i uka, så jeg kunne kjøre tidlig hjem på fredag og være hjemme til middag.

Prisen var mer enn kroner og bensin. Det sosiale på jobb ble ofte nedprioritert. Og et sted mellom snøkaoset som stoppet hele Stavanger ved første centimeter, og innsikten om at hunden de skaffet seg sammen plutselig var blitt fire år, begynte en tanke å melde seg igjen og igjen:

– Hver gang jeg ble stående i rushen, kom tanken: "Gidder jeg egentlig dette?"

Da lokket kom, var det ikke vanskelig

Elina hadde hatt lagret søk på Finn på jobber i Hjelmeland og Strand i lang tid. Innen økonomifaget dukket det sjelden opp noe. Hun sendte til og med åpne søknader til lokale bedrifter mot slutten av studiet – uten napp.

Så kom RYGR. Og responsen var alt Forus-alternativene ikke hadde vært.

– En del av plassene jeg søkte, ga ikke engang tilbakemelding om at de ikke trengte folk. Hos RYGR ble jeg møtt av hyggelige, imøtekommende og engasjerte mennesker med en gang. Da ble det ikke noe vanskelig valg.

Det hjalp nok også at samboeren allerede hadde landbruksregnskapet sitt hos RYGR. Ryktet var kjent på kjøkkenbordet før hun selv banket på.

Motivasjonen startet som en flukt fra pendlingen. Den endte som noe langt mer: en arbeidsgiver som viste oppriktighet, og en fremtid hun faktisk kunne se for seg.

"Vi klarer oss ikke uten bøndene"

Hos RYGR skal Elina jobbe med landbruksregnskap, med mulighet for å ta med seg lønnserfaringen fra byen. Og her blir det tydelig at dette ikke bare handler om en kortere arbeidsvei.

– Personlig tror jeg dette blir givende. Vi klarer oss ikke uten bøndene, sier hun rett ut.

Til alle som tror man må flytte til byen for å få en spennende jobb innen økonomi og regnskap, har hun et poeng verdt å notere seg: på en mindre plass får du være med på alt.

– Jeg var heldig med både leder, team og kunder på Forus. Men jeg ser for meg at mange kan få en bredere erfaring av å jobbe et mindre sted – fordi du får være med på hele bildet, ikke bare en bit av et stort team.

Det er her RYGR skiller seg ut som regionalt økonomihus. Med 45 fagfolk fordelt på sju kontorer i Stavanger og Ryfylke, og en solid tyngde inn mot landbruket, er selskapet stort nok til å tilby fagmiljø og utviklingsmuligheter – og lite nok til at den enkelte faktisk får bryne seg på bredden. For en region som lever av små og mellomstore bedrifter og gårdsdrift, er det ikke en selvfølge å ha den kompetansen lokalt.

Fornye, forenkle, forbedre – oversatt til hverdag

RYGR jobber etter mottoet "Fornye, forenkle, forbedre". Fine ord på en vegg, tenker du kanskje. Men Elina har allerede en ganske jordnær tolkning av hva det betyr i praksis.

– For arbeidshverdagen betyr det at vi følger med på utviklingen, kutter ut unødvendige manuelle ting, og hjelper kundene med å gjøre hverdagen enklere. Blant annet med et mer forenklet språk – litt pluss og minus i stedet for kredit og debet, om du vil.

Som ung i arbeidslivet er det nettopp slike verdier hun setter pris på. En arbeidsplass som ikke gjør ting tungvint bare fordi det alltid har vært gjort sånn.

Og troen på egen utvikling? Den er på plass.

– Det virker som RYGR har en god plan for utvikling, og som et sted der de oppriktig bryr seg om de ansatte og vil tilpasse så den enkelte trives. Så ja – jeg tror jeg kan bygge en karriere her.

– Elina er akkurat typen folk vi bygger RYGR rundt

For daglig leder Harald Blindheim er ansettelsen av Elina mer enn én ny medarbeider på laget. Den er et lite bilde på hva RYGR Økonomi holder på med.

– Vi er kjempeglade for å ha fått Elina med oss. Hun har solid faglig ballast fra et av landets største regnskapsmiljø, og så velger hun å ta den kompetansen med seg hjem til Ryfylke. Det sier egentlig alt om hvor vi vil, sier Blindheim.

Han mener historien til Elina peker på noe RYGR har trodd på lenge: at god fagkompetanse ikke trenger å samle seg i byen.

– Altfor mange flinke folk fra distriktet føler de må velge mellom en spennende karriere og det å bo der de hører hjemme. Vi vil vise at den todelingen er falsk. Hos oss får du landbrukskunder, næringsliv og et bredt fagmiljø – med fjorden som utsikt fra kontoret. Du får være med på hele bildet, ikke bare en liten bit av det.

Blindheim legger ikke skjul på at RYGR har ambisjoner om å være en tung aktør for næringsutvikling i regionen, ikke bare et regnskapskontor.

– Vi tar samfunnsoppdraget vårt på alvor. Skal Ryfylke ha livskraftige bedrifter og gårdsbruk i framtiden, må vi ha kompetansen tilgjengelig lokalt. Bønder og småbedriftseiere skal slippe å ringe et sentralbord i en annen by for å få hjelp – de skal ha noen de kjenner, som kjenner dem. Det er hele idéen bak RYGR.

Og han er ærlig på at Elina neppe blir den siste.

– Vi vokser, og vi kommer til å trenge flere som henne.

Utsikt, i dobbel forstand

Det er noe fint med at Elina bruker akkurat det ordet selv, uoppfordret.

– Jobben har utsikt. Jeg tror jeg får mulighet til å utvikle meg til det jeg vil. Og jeg ser frem til å ha naturen som utsikt – ikke enda en betongvegg.

De ekstra timene hun nå får tilbake i hverdagen, har hun allerede planer for: naturen, turer, hunden, hjemmet, gården og oppussing. Og et gammelt løfte hun har tenkt å innfri.

– Jeg har alltid sagt at jeg skal ha hest igjen. Dette er nok et fint tidspunkt. Vi må bare rydde plass i løa først. Så får vi se om det ikke baller på seg med flere dyr.

Med oppvekst mer eller mindre i stallen hjemme i Haugesund, er ringen på sett og vis i ferd med å sluttes.

En haugesunder i Ryfylke

Så hva er det egentlig med Ryfylke som gjør det verdt å flytte til – og bli?

Elina er ærlig nok til å innrømme at det først og fremst var kjærligheten som brakte henne hit. Men hun har latt seg positivt overraske av resten.

– Det er folk som ønsker å få ting til her. Det er naturen, og det er fellesskapet. Jeg ble spesielt overrasket over Hjelmeland og stoltheten folk har til sine egne produkter.

Og så, med et glimt i øyet som bare en haugesunder kan tillate seg:

– Som haugesunder må jeg få påpeke hvor fint det er at det stort sett regner rett ned her. Ikke sidelengs, som hjemme.