Hils på Ståle!

Noen folk regner tall. Andre regner tall og forstår hva som er bak dem; fjøset, familien, årsrytmen, og alt slitet som ikke kommer med på bunnlinjen. Ståle Espevik er en av de andre. Etter snart ett år i RYGR tar vi en prat med han for å høre hvordan det står til.

Han er 53 år, gift med Brit, og har tre gutter som er mer eller mindre voksne. Til daglig sitter han på Mariero-kontoret og jobber med noen av landbrukskundene våre som har størst drift og trenger tettest oppfølging. Gris, ku, kylling, høns, det er der han har flest år i ryggen.

Men vi begynner et litt annet sted enn med tallene, og dyrene.

Mannen bak regnskapsføreren

Spør du Ståle hva han driver med når han ikke er på jobb, kommer ikke svaret du kanskje forventer fra en regnskapsfører. Fotografering er hobbyen, menighetsarbeid er en livsstil, sier han selv. Der har han vært styreleder og hatt en rekke oppgaver gjennom årene.

Det han liker aller best, er det han gjør sammen med Brit. De to holder «Å bli ett»-kurs for par som skal gifte seg, og er veiledere på samtalesenteret på Fredheim arena. Siden 2003 har de vært med på familieleirer gjennom UIO, i alle mulige roller.

Og så er det bobilen. Hver eneste røde dag som gir en langhelg, Kristi himmelfartsdag inkludert, blir tatt imot med et smil, for da bærer det av gårde. Helst et sted som er varmere enn Sandnes. «Det vil si sør for Flekkefjord», som han sier.

Hvorfor landbruk?

Ståle har lang fartstid i landbruket, og når vi spør hva som fenger ham med gård og matproduksjon, handler ikke svaret om subsidier eller produksjonstall. Det handler om folk.

«Folka som gjør jobben. Dag ut og dag inn for minimalt med betaling og lite fritid», sier han. Som regnskapsfører kommer han tett innpå hele tilværelsen deres. Og så er det en ting til: mange bønder er nærmest allergiske mot tall og regnskap. Tar Ståle den jobben for dem, blir han fort noe i nærheten av en helt.

Den relasjonen er hele poenget for ham. Han minner oss om noe det er lett å glemme når man ser en gård utenfra: i de fleste tilfeller er det en hel familie som står bak driften, ofte flere generasjoner sammen. Å drive gård er en livsstil, ikke en jakt på størst mulig profitt. Da blir grensa mellom hva som er kostnader for driften og hva som er privat, ikke alltid like enkel å trekke. En god landbruksregnskapsfører må vite når på året bonden har det mest travelt, og legge seg etter det.

Fra sjefsstol til regnskapskontor

Ståle kom til RYGR fra en jobb som daglig leder, og den bakgrunnen tar han med seg inn i regnskapsføringen på en måte ikke alle har. Som daglig leder var det han som tok den første praten med nye kunder og vurderte om det var en match begge veier. Mye av det handlet om mennesker: kunder, ansatte, leverandører. Den erfaringen med å lese folk og bygge relasjoner sitter i ryggmargen nå.

Den samme innstillingen dukker opp når vi spør om RYGR-mottoet «Fornye, Forenkle, Forbedre». For Ståle er det ikke en plakat på veggen, det er en måte å tenke på han hadde med seg fra før.

«Det ligger egentlig i ryggmargen at det hele tiden finnes bedre måter å gjøre greiene på», sier han. Han har alltid reagert på ting som virker tungvint, og har med seg erfaring fra andre arbeidsprosesser som han deler når det føles riktig. Han tenker aldri at måten vi gjør det på i dag er den eneste rette.

Ett godt råd til bonden

Vi måtte jo spørre: hva sier du til en bonde som synes økonomien stjeler for mye tid fra selve driften?

Svaret kom kjapt, med glimt i øyet: «Skaffe seg en god regnskapsfører som kan landbruk. Selvfølgelig.» Og har man først det, er neste steg å digitalisere regnskapet så mye som mulig. Da går mer av seg selv, og bonden slipper å bruke tid på ting som ikke trenger å gjøres for hånd.

Kollegaene og hverdagen

Snart ett år inne må Ståle innrømme at han ikke ble så veldig overrasket over noe i RYGR, han kjente en del av folka fra før. Kollegaene er kjekke, men det visste han altså på forhånd.

På Mariero jobber han sammen med folk uten landbrukserfaring, og de er gull verdt når det gjelder programvare, teknisk kluss eller helt vanlige regnskapsspørsmål. Trenger han landbruksfaglig sparring, går han til chat-gruppa eller til folkene innover i Ryfylke. Han er titt og ofte innom Tau og Finnøy, og opplever at det prates og samarbeides litt mer der. Kanskje er det bare det sosiale, det skal han ikke ha sagt for sikkert. Uansett er inntrykket at alle kan snakke med alle, uavhengig av hvilket kontor de sitter på.

Det er egentlig ganske betegnende for hvorfor han trives. Det å møte kunder er det aller kjekkeste med jobben, sier han, akkurat som det var da han jobbet i Sandnes. Nærheten til kundene, både på kartet og som mennesker, betyr mye.

Veien videre

Bemanningen har vært litt tynn i perioden etter at Ståle begynte, så han har måttet ta sin del av årsoppgjøret før han får satt ordentlig i gang med det han egentlig gleder seg til: kundepleie og faglig rådgivning. Det er nettopp det han ser mest fram til i året som kommer, å møte flere kunder og være med på at de får det til litt bedre.

Og til dem som vurderer en jobb hos RYGR, men er litt usikre? Der har Ståle allerede gått foran med et godt eksempel. Han har anbefalt RYGR til flere, og ei er allerede ansatt!

«Hos RYGR blir de ansatte prioritert», sier han. Han opplever at man ikke driver rovdrift på folk her, noe han mener dessverre er vanlig i mange regnskapsbyrå, men at man vil at ansatte skal ha en god balanse mellom jobb og resten av livet, og legger opp arbeidshverdagen deretter.

Det er kanskje ikke det du forventer å høre om et regnskapskontor.

Men det er ganske typisk RYGR. Og ganske typisk Ståle.